Det er mye flott musikk i filmer. Men ingen komponister tar sin inspirasjon helt ut ifra det blå. De sitter trygt i en tradisjon som begynte med Erich Wolfgang Korngold, Bernard Herrmann og deres like, og de i sin tur var inspirerte av klassiske komponister som Wagner, Beethoven, Prokofjev, Rimskij-Korsakov og mange andre. Danny Elfman har en gang sagt at filmmusikk handler om å stjele. Kunsten er bare å vite hvem man skal stjele fra og hvordan man skal gjøre det. Selv dette utsagnet har han "lånt", fra Bernard Herrmann.
Men det er altså riktig som de sier, det er viktig å kunne bruke det riktig. Filmmusikk behøver ikke nødvendigvis å være fullstendig banebrytende og originalt, men det må fungere i sammenhengen. Håndverket må være bra, det må være appellerende å lytte til, og gjerne med noen fengende temaer. John Williams er ekspert på dette.
I Kort og klassisk på onsdag tar vi for oss musikken til de tre første Harry Potter-filmene, med musikk av John Williams, og vi sammenlikner utvalgte klipp med musikk av Prokofjev, Sjostakovitsj, Schönberg og Bernstein. Flott og original musikk av Williams, men med iblant slående likheter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar